mandag 1. april 2013

2013-03-31 Treningstur på Øyangen - igjen

Tonje er litt over middels glad i å fiske etter sinte abborer. Altså slike som kommer opp som en ball gjennom hullet, og alle finnene i helspenn. Abboren på Øyangen er ofte slik, så da tok vi en treningstur på denne sjøen i dag.

Var stilling av klokka til sommertid i natt, så vi startet å fiske litt senere en normalt. Vi var vel i gang sånn ca kl 12.00. Startet med å ta noen hull langs øyene. Jeg og Tonje lagde vel ca 10 hull hver. Tonje 3 fisk, og jeg kjente ikke et napp.

Da ba jeg om å få gå opp i sundet. Har litt mere troa oppi der. Første hullet oppi der så støtet det i tafsen direkt. Klarte ikke kroke den på flere forsøk. Dro opp, og der hadde sena røket rett under pilken. Sløvhet fra min side. Burde jo ha knytt om etter den vanvittige slitasjen sena fikk av de 9 fiskene jeg fikk på Svartungen i går. :-P

Slapp ned pimpel i stedet, og fikk 2 kjappe på den. Men virket ikke som det var pimpel dem hadde lyst på, så startet å knyte opp tafsen igjen. Når jeg var klar igjen og fikk noen få på den, så hadde Tonje fått 17 stk i hullet bak meg. Så hun var allerede oppe i 20. Det kunne bli hardt å ta igjen, for hun matcher meg ofte på slikt fiske som dette.

Vi fartet att og fram oppe i sundet i 4 timer. Jeg tok litt innpå Tonje, og var en liten stund etter jeg hadde et bra hull der jeg gikk fra 71 til 89 fisker som jeg kun var 2 bak Tonje. Hun var da på 91 fisker.

Dette relativt bra hullet var det 5te hullet jeg følte det mulig var litt pimpeldrag. Men ettersom de 4 tidligere gangene da jeg slapp ned pimpelen, så klarte jeg bare 4-5 fisker på pimpel, før det døde ut. Valgte derfor denne gangen å fiske meg gjennom støtingen i pilken, og heller se hvor mange jeg kunne klare på tafsen. Og dette ble da dagens beste hull. Vet ikke om jeg kan dra noen konklusjon av det, men det er da iallefall en observasjon.

Vi ga oss å fiske rett over kl 16.00, og Tonje endte på 113, mens jeg stoppet på 109. Så klarte aldri å ta igjen forspranget hennes på antall. Som jeg fryktet.

Tonje ville teste hvor lang tid hun brukte inn herifra på slikt føre. Så jeg latt henne gå i front, i sitt tempo. Vi var inne ved start igjen etter 38 minutter. J

Kom til bilen, og på tide med veiing. Jeg veide min pose først, og så at den slo ut på 6200 gram. Men uten at Tonje så det. Tonje var klar til å veie, og jeg tippet hun hadde 6,4 eller noe. Men vekta stoppet på 6180 gram. Hmmm… hun hadde dårligere snitt enn meg altså. Hun ble med å veie posen min, og den klokket igjen inn på 6200 gram igjen. Hun var da 4 fisk forran, men 20 gram bak.

For dere som har fulgt med på bloggen min, så har dere kanskje sett at jeg slo hu med 20 gram på konkurransen på Øyangen forrige søndag. Da også hadde hun flere fisker en meg. Og på Eina hadde hun 5 fisk mens jeg hadde 4. Men mine fisker veide 605 gram, og hennes veide 595 gram. Så da slo jeg hu med sure 10 gram. Og altså 20 gram igjen i dag. Godt med marginer på min side ;-)


 

Post Comment